Vi har en produktivitetskrise som har vart i 70 år. Vi har en insentivstruktur som er snudd på hodet. Og vi har en verktøykasse full av teknologi som ikke løser problemet. Svaret ligger i å koble makroøkonomisk logikk sammen med virkeligheten på byggeplassen.

Når man ser på BDOs ferske bransjeanalyse for bygg og anlegg, er det lett å bli motløs. Mens produktiviteten i Fastlands-Norge har økt med 32 % siden år 2000, har vår bransje sett et fall på 13 %. Vi snakker om et gap på 45 prosentpoeng. Driftsmarginene i store deler av landet nærmer seg null.

Vi bygger dyrere, tregere og mindre lønnsomt enn før. Hvorfor?

Etter 43 år i bransjen, og med et blikk på både historien og samfunnsøkonomien, mener jeg vi står overfor en systemisk svikt i måten vi leder, belønner og måler arbeid på.

Det historiske ekkoet fra 1953

Det er fristende å tro at dette er en ny krise, skapt av moderne kompleksitet. Det er feil.

I en rapport fra Norges Byggforskningsinstitutt fra 1953 – for over 70 år siden – ble nøyaktig det samme problemet påpekt. Allerede da så man at tidsbruken varierte enormt for like boliger. Synderen var ikke håndverkerens tempo, men tiden som forsvant til "forberedende og diverse".

Konklusjonen den gang: "Dårlig organisering og mangelfull arbeidsledelse."

Status i dag: Vi sløser fortsatt bort opp mot 40 % av tiden på venting, leting og feilretting.

Vi har dratt det firkantede hjulet i syv tiår. Vi har blitt flinkere til å administrere det (ISO-sertifiseringer, HMS-systemer, digitale sjekklister), men vi har ikke byttet til et rundt hjul.

Når kartet ikke stemmer med terrenget

Martin Bech Holte, forfatter av "Alternativt statsbudsjett", peker på en fundamental utfordring i AS Norge: Vi har en insentivstruktur som belønner passivitet fremfor skaperkraft.

Dette makroøkonomiske perspektivet treffer byggebransjen med kirurgisk presisjon.

Vi har skapt kontraktsformer og lønnsmodeller som premierer tilstedeværelse (timer), ikke resultater (verdiskaping).

Når en bedrift eller en montør får betalt per time uavhengig av fremdrift, fjerner vi den økonomiske smerten ved ineffektivitet. Venting blir "gratis" for den som venter, men svinedyrt for prosjektet. Vi har, for å låne Bech Holtes logikk, snudd belønningssystemet på hodet.

Tillit er hard valuta

Grete Aspelund, leder for NCC Industry, sa nylig at "Tillit er ikke en myk verdi... Det er en hard realitet som påvirker produktivitet, kostnader og kvalitet."

Mistillit er dyrt. Det fører til kontrollregimer, konflikter og advokatmat. Men tillit bygges ikke av festtaler. Tillit bygges av felles interesser.

Når ledelsen vil ha jobben gjort raskest mulig (for marginenes skyld) og de ansatte vil ha flest mulig timer (for lønnens skyld), har vi en interessekonflikt. Da dør tilliten, og produktiviteten stuper.

Beviset fra Trondheim: Ronja-effekten

Finnes det en vei ut? Ja. Og den er ikke teoretisk.

En fersk reportasje i Fri Fagbevegelse viser at tømrer Ronja Hermansen og hennes lag hos Skanska i Trondheim tjener nesten 400 kroner timen – 250 000 kroner over minstelønn i året.

Hvordan? De jobber på akkord.

Bas Martin Sandvik forklarer logikken enkelt: "Venting er den største fienden."

Når lønna kobles direkte til produksjonen, skjer det noe magisk med kulturen:

• Sløsing tolereres ikke: Materialmangel og dårlig planlegging blir slått ned på umiddelbart.
• Samarbeid øker: Laget må være samspilt ("som et rockeband") for at alle skal tjene penger.
• Kvaliteten består: De gjør det riktig første gang, for feilretting er ulønnsomt.

Dette bekrefter teorien: Når insentivene er riktige (deling av gevinst), løser produktivitetsproblemet seg selv.

ProdUp-doktrinen: En ny modell for en digital tid

Vi kan ikke gå tilbake til 1950-tallets stoppeklokker. Men vi må gjeninnføre prinsippene som virker, støttet av moderne teknologi.

Dette er kjernen i det jeg kaller ProdUp-doktrinen:

• MÅLING (Objektivitet): Vi må slutte å styre etter magefølelse. Vi må etablere normer for hva arbeidet skal ta av tid.
• VISUALISERING (Sanntid): Vi må gi teamet et "speedometer". Alle må se – her og nå – om vi ligger foran eller bak skjema.
• INSENTIVER (Vinn-Vinn): Vi må dele gevinsten. ProdUp legger til rette for at bedrift og ansatt deler verdien av innspart tid (f.eks. 50/50).

BDO advarer om at kun 16 % av bransjen har investert i ny teknologi, og at "kampen om hodene vil tilspisse seg".

Vinnerne i morgendagens marked blir de som klarer å kombinere smart teknologi (måling/visualisering) med smart psykologi (insentiver). De vil tiltrekke seg de beste folka (fordi de tjener best) og levere de beste marginene (fordi de er mest effektive).

Vi må slutte å administrere nedgangen. Vi må begynne å optimalisere oppgangen.

Les mer om hvordan ProdUp implementerer denne filosofien i praksis →